Denne helgen skal vi holde samlivskurs. Hjemmefra. På web. Det er en ny og spennende erfaring både for oss og for de parene som er med, men det ble løsningen da Oslo stengte ned sist uke og vi ikke kunne holde live-kurs som planlagt. Det er behov for å snakke om samliv i denne tiden, og vi er så frimodige at vi tror vi har noe å bidra med …
Enkel observasjon og egne erfaringer forteller oss at når presset er stort, slik det er nå, blir ofte luntene kortere. Mange bruker mye energi på å passe på at de følger reglene, bekymringsnivået stiger og en del merker at de kommer i berøring med egen helseangst på en uvant måte. Andre er bekymret for økonomien – både den private og landets. I tillegg innser vi at planer og tradisjoner ikke lar seg gjennomføre, verken privat eller i jobb-sammenheng, og vi savner å kunne besøke mennesker vi setter stor pris på.
– Dere er heldige som tross alt er to, har jeg fått høre flere ganger den siste uken. Og det er sant. Jeg håper virkelig at alle single har gjort avtaler med noen rundt dem om å være nær. Vi trenger alle noen.
Det er godt å være to, men mange par erfarer også i denne tiden at verdien av individuelle opplevelser kan ha vært undervurdert. De som har vært på kurs med oss, vet at vi mener ukentlig tid sammen er grunnleggende viktig for en god parrelasjon. Mange par har ikke det. De setter av tid til venner og til barna. Jobb og fritidssysler får definitivt sitt, men tid sammen for de to som par, alene, uten barn, er liksom en luksus de ikke unner seg for ofte. Vi tror det er en farlig livsstil.
Men så kom korona … Fra en side sett har mange par fått for mye tid sammen. Vi dytter borti hverandre for å finne god plass for hjemmekontor og webmøter, og nå er vi i gang med andre runde med hjemme-kvelder i et antall vi nok hadde i våres, men som ellers er ukjent for de fleste. Noen har lengtet etter mer ro over livet og nyter det, men selv for dem kan de bli i meste laget. Det sliter på samlivet at vi har færre egne opplevelser å dele. Vi blir lei av å dele bekymringen om antallet smitta personer og savner delingen fra hva hverdagene som vi fylte på andre måter før. Savner gleden av å se den andre etter å ha være borte fra hverandre …
Hva gjør vi da?
Vi trenger å gi hverandre noe space selv om den fysiske avstanden er mer konstant nær enn den pleier å være. Friheten til å gå en tur alene, se hver sin film, lese bøker… Finn fram en hobby du kanskje ikke har hatt samvittighet til å drive med på mange år. Gi deg selv og hverandre pusterom. Alenetid. Opplevelsen av ikke å være på samme kanal gjennom store deler av døgnet.
Dernest må vi merke oss at å tilbringe mye tid i samme rom, ikke er det samme som tid sammen. Vi kan lett tro det, men tid sammen er den tiden da vi er vendt mot hverandre, som samlivsterapeuten John Gottman uttrykker det. Tiden da vi gir hverandre udelt oppmerksomhet.
Derfor er oppfordringen denne også i denne tiden:
· Sett av noen timer hver uke til det vi gjerne kan kalle en date. Gå gjerne en tur sammen, hvis det er mulig. Lag litt mat dere liker, dekk et bord dere vanligvis ikke spiser ved, bytt deres faste plasser, eller gjør noe annet fysisk for å skape dere et annet rom rundt dere. Kom dere ut – om ikke lenger, så i hvert fall ut på verandaen. Kle dere godt, tenn noen lys, lag litt varm drikke. Det kan bidra til å gi nye perspektiver for samtalen. Gjør det hyggelig for dere selv.
· Trenger dere hjelp til samtalen i en tid der impulsene er færre? Her er et par forslag til bøker som kan være til hjelp for dere som vil bli bedre kjent med hverandre:
o Vår samlivsbok «Tid for to» har en samtalekalender: Vi har skrevet fire korte lesestykker for hver måned året igjennom og knyttet samtalespørsmål til hver av dem. Forskjellige temaer – mange av dem sånne vi kanskje ikke tenker på å snakke om – berøres gjennom små hverdagsepisoder.
o John Gottmanns bok «Hemmeligheten bak et lykkelig parforhold» har også oppgaver som passer om man vil bli bedre kjent med hverandre.